Norwegian
Surah An-Nazi'at ( Those who Pull Out ) - Aya count 46
وَٱلنَّٰزِعَٰتِ غَرْقًۭا ﴿١﴾
Ved dem som trekker ut og spenner!
وَٱلنَّٰشِطَٰتِ نَشْطًۭا ﴿٢﴾
Ved dem som går ivrig frem!
وَٱلسَّٰبِحَٰتِ سَبْحًۭا ﴿٣﴾
فَٱلسَّٰبِقَٰتِ سَبْقًۭا ﴿٤﴾
فَٱلْمُدَبِّرَٰتِ أَمْرًۭا ﴿٥﴾
يَوْمَ تَرْجُفُ ٱلرَّاجِفَةُ ﴿٦﴾
Den dag når rystelsen ryster,
تَتْبَعُهَا ٱلرَّادِفَةُ ﴿٧﴾
قُلُوبٌۭ يَوْمَئِذٍۢ وَاجِفَةٌ ﴿٨﴾
på denne dag vil hjertene banke
أَبْصَٰرُهَا خَٰشِعَةٌۭ ﴿٩﴾
يَقُولُونَ أَءِنَّا لَمَرْدُودُونَ فِى ٱلْحَافِرَةِ ﴿١٠﴾
De sier: «Skal vi bringes tilbake til det vi var?
أَءِذَا كُنَّا عِظَٰمًۭا نَّخِرَةًۭ ﴿١١﴾
قَالُواْ تِلْكَ إِذًۭا كَرَّةٌ خَاسِرَةٌۭ ﴿١٢﴾
Og de tilføyer: «Det vil være en retur med tap!»
فَإِنَّمَا هِىَ زَجْرَةٌۭ وَٰحِدَةٌۭ ﴿١٣﴾
Men det lyder et eneste skrall,
فَإِذَا هُم بِٱلسَّاهِرَةِ ﴿١٤﴾
هَلْ أَتَىٰكَ حَدِيثُ مُوسَىٰٓ ﴿١٥﴾
Historien om Moses har vel nådd deg?
إِذْ نَادَىٰهُ رَبُّهُۥ بِٱلْوَادِ ٱلْمُقَدَّسِ طُوًى ﴿١٦﴾
Da Herren ropte til ham i den hellige dal Tuwa:
ٱذْهَبْ إِلَىٰ فِرْعَوْنَ إِنَّهُۥ طَغَىٰ ﴿١٧﴾
«Gå til Farao! Han er oppsetsig!
فَقُلْ هَل لَّكَ إِلَىٰٓ أَن تَزَكَّىٰ ﴿١٨﴾
Og si: ’Ønsker du ikke å rense deg,
وَأَهْدِيَكَ إِلَىٰ رَبِّكَ فَتَخْشَىٰ ﴿١٩﴾
og at jeg leder deg hen til Herren, så du kan vise gudsfrykt?’»
فَأَرَىٰهُ ٱلْءَايَةَ ٱلْكُبْرَىٰ ﴿٢٠﴾
Så viste Han ham det største jærtegnet,
فَكَذَّبَ وَعَصَىٰ ﴿٢١﴾
men han forkastet og var ulydig.
ثُمَّ أَدْبَرَ يَسْعَىٰ ﴿٢٢﴾
Så vendte han ryggen og fjernet seg raskt,
فَقَالَ أَنَا۠ رَبُّكُمُ ٱلْأَعْلَىٰ ﴿٢٤﴾
og sa: «Jeg er deres høyeste herre.»
فَأَخَذَهُ ٱللَّهُ نَكَالَ ٱلْءَاخِرَةِ وَٱلْأُولَىٰٓ ﴿٢٥﴾
Så tok Gud ham fatt med den hinsidiges og denne verdens straff.
إِنَّ فِى ذَٰلِكَ لَعِبْرَةًۭ لِّمَن يَخْشَىٰٓ ﴿٢٦﴾
I dette er visselig en lærepenge for den som har gudsfykt!
ءَأَنتُمْ أَشَدُّ خَلْقًا أَمِ ٱلسَّمَآءُ ۚ بَنَىٰهَا ﴿٢٧﴾
Er dere mer krevende å skape, eller himmelen Han har bygget?
رَفَعَ سَمْكَهَا فَسَوَّىٰهَا ﴿٢٨﴾
Han hevet opp dens tak og gav den form,
وَأَغْطَشَ لَيْلَهَا وَأَخْرَجَ ضُحَىٰهَا ﴿٢٩﴾
lot dens natt bli mørk og lot morgenlyset komme frem.
وَٱلْأَرْضَ بَعْدَ ذَٰلِكَ دَحَىٰهَآ ﴿٣٠﴾
أَخْرَجَ مِنْهَا مَآءَهَا وَمَرْعَىٰهَا ﴿٣١﴾
og brakte frem av den vann og grønne enger,
وَٱلْجِبَالَ أَرْسَىٰهَا ﴿٣٢﴾
og Han gav fjellene fast feste,
مَتَٰعًۭا لَّكُمْ وَلِأَنْعَٰمِكُمْ ﴿٣٣﴾
til glede for dere og deres hjorder.
فَإِذَا جَآءَتِ ٱلطَّآمَّةُ ٱلْكُبْرَىٰ ﴿٣٤﴾
Når så den store katastrofe inntreffer,
يَوْمَ يَتَذَكَّرُ ٱلْإِنسَٰنُ مَا سَعَىٰ ﴿٣٥﴾
den dag når mennesket kommer i hu hva han jaget etter,
وَبُرِّزَتِ ٱلْجَحِيمُ لِمَن يَرَىٰ ﴿٣٦﴾
og helvete bringes frem for alle som ser,
فَأَمَّا مَن طَغَىٰ ﴿٣٧﴾
da skal den som var oppsetsig
وَءَاثَرَ ٱلْحَيَوٰةَ ٱلدُّنْيَا ﴿٣٨﴾
فَإِنَّ ٱلْجَحِيمَ هِىَ ٱلْمَأْوَىٰ ﴿٣٩﴾
وَأَمَّا مَنْ خَافَ مَقَامَ رَبِّهِۦ وَنَهَى ٱلنَّفْسَ عَنِ ٱلْهَوَىٰ ﴿٤٠﴾
Men den som fryktet Herrens maktstilling og nektet seg sine lyster,
فَإِنَّ ٱلْجَنَّةَ هِىَ ٱلْمَأْوَىٰ ﴿٤١﴾
– se, paradisets have er herberget.
يَسْـَٔلُونَكَ عَنِ ٱلسَّاعَةِ أَيَّانَ مُرْسَىٰهَا ﴿٤٢﴾
De spør deg om timen, om når den kommer.
فِيمَ أَنتَ مِن ذِكْرَىٰهَآ ﴿٤٣﴾
Hva kan vel du si om dette?
إِلَىٰ رَبِّكَ مُنتَهَىٰهَآ ﴿٤٤﴾
Dens endelige tid beror hos Herren.
إِنَّمَآ أَنتَ مُنذِرُ مَن يَخْشَىٰهَا ﴿٤٥﴾
Du er bare en advarer for dem som frykter den.
كَأَنَّهُمْ يَوْمَ يَرَوْنَهَا لَمْ يَلْبَثُوٓاْ إِلَّا عَشِيَّةً أَوْ ضُحَىٰهَا ﴿٤٦﴾
Den dag de får se den, blir det som om de hadde ventet bare en kveld eller en morgenstund.