Norwegian
Surah Al-Mutaffifin (Those Who Deal in Fraud) - Aya count 36
وَيْلٌۭ لِّلْمُطَفِّفِينَ ﴿١﴾
ٱلَّذِينَ إِذَا ٱكْتَالُواْ عَلَى ٱلنَّاسِ يَسْتَوْفُونَ ﴿٢﴾
Som når de tilmåles av folk, krever fullt mål,
وَإِذَا كَالُوهُمْ أَو وَّزَنُوهُمْ يُخْسِرُونَ ﴿٣﴾
men når de måler ut til dem eller veier til dem, så snyter de.
أَلَا يَظُنُّ أُوْلَٰٓئِكَ أَنَّهُم مَّبْعُوثُونَ ﴿٤﴾
Tror ikke disse at de blir gjenoppvekket
يَوْمَ يَقُومُ ٱلنَّاسُ لِرَبِّ ٱلْعَٰلَمِينَ ﴿٦﴾
den dag da menneskene skal stå frem for all verdens Herre?
كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلْفُجَّارِ لَفِى سِجِّينٍۢ ﴿٧﴾
Så sannelig, de syndefulles bok er i Sidsjin.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا سِجِّينٌۭ ﴿٨﴾
Men hvordan kan du vite hva Sidsjin er?
كِتَٰبٌۭ مَّرْقُومٌۭ ﴿٩﴾
Det er en fullskreven bok.
وَيْلٌۭ يَوْمَئِذٍۢ لِّلْمُكَذِّبِينَ ﴿١٠﴾
Ve dem som holder sannhet for løgn på denne dag!
ٱلَّذِينَ يُكَذِّبُونَ بِيَوْمِ ٱلدِّينِ ﴿١١﴾
Som fornekter dommens dag!
وَمَا يُكَذِّبُ بِهِۦٓ إِلَّا كُلُّ مُعْتَدٍ أَثِيمٍ ﴿١٢﴾
Ingen fornekter den, unntatt enhver som går over grensen, full av synd.
إِذَا تُتْلَىٰ عَلَيْهِ ءَايَٰتُنَا قَالَ أَسَٰطِيرُ ٱلْأَوَّلِينَ ﴿١٣﴾
Når Vårt ord fremleses for ham, sier han: «Fabler fra gamle dager!»
كَلَّا ۖ بَلْ ۜ رَانَ عَلَىٰ قُلُوبِهِم مَّا كَانُواْ يَكْسِبُونَ ﴿١٤﴾
Nei så sannelig, det de har bedrevet, har rustet fast på deres hjerter!
كَلَّآ إِنَّهُمْ عَن رَّبِّهِمْ يَوْمَئِذٍۢ لَّمَحْجُوبُونَ ﴿١٥﴾
Sannelig, på hin dag skal de stenges ute fra Herren,
ثُمَّ إِنَّهُمْ لَصَالُواْ ٱلْجَحِيمِ ﴿١٦﴾
og så skal de havne i helvete.
ثُمَّ يُقَالُ هَٰذَا ٱلَّذِى كُنتُم بِهِۦ تُكَذِّبُونَ ﴿١٧﴾
Så lyder det: «Dette er det dere fornektet!»
كَلَّآ إِنَّ كِتَٰبَ ٱلْأَبْرَارِ لَفِى عِلِّيِّينَ ﴿١٨﴾
Så sannelig, de frommes bok er i Illiyun.
وَمَآ أَدْرَىٰكَ مَا عِلِّيُّونَ ﴿١٩﴾
Men hvordan kan du vite hva Illiyun er?
كِتَٰبٌۭ مَّرْقُومٌۭ ﴿٢٠﴾
Det er en fullskreven bok,
يَشْهَدُهُ ٱلْمُقَرَّبُونَ ﴿٢١﴾
som de som er Gud nær, bevitner.
إِنَّ ٱلْأَبْرَارَ لَفِى نَعِيمٍ ﴿٢٢﴾
De fromme skal visselig være i lykksalighet.
عَلَى ٱلْأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ ﴿٢٣﴾
På hvileleier lar de blikket streife,
تَعْرِفُ فِى وُجُوهِهِمْ نَضْرَةَ ٱلنَّعِيمِ ﴿٢٤﴾
og du ser i deres ansikter i lykksalighetens glans.
يُسْقَوْنَ مِن رَّحِيقٍۢ مَّخْتُومٍ ﴿٢٥﴾
De får forseglet, edel vin å drikke,
خِتَٰمُهُۥ مِسْكٌۭ ۚ وَفِى ذَٰلِكَ فَلْيَتَنَافَسِ ٱلْمُتَنَٰفِسُونَ ﴿٢٦﴾
dens segl er moskus, og måtte alle lengtende lengte etter dette!
وَمِزَاجُهُۥ مِن تَسْنِيمٍ ﴿٢٧﴾
Dens blanding er fra Tasnim,
عَيْنًۭا يَشْرَبُ بِهَا ٱلْمُقَرَّبُونَ ﴿٢٨﴾
en kilde hvorav de drikker som er Gud nær.
إِنَّ ٱلَّذِينَ أَجْرَمُواْ كَانُواْ مِنَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ يَضْحَكُونَ ﴿٢٩﴾
Sannelig, synderne lo av de troende,
وَإِذَا مَرُّواْ بِهِمْ يَتَغَامَزُونَ ﴿٣٠﴾
og når de gikk forbi dem, blunket de til hverandre,
وَإِذَا ٱنقَلَبُوٓاْ إِلَىٰٓ أَهْلِهِمُ ٱنقَلَبُواْ فَكِهِينَ ﴿٣١﴾
og når de kom hjem til sine egne, var de glade og fornøyde.
وَإِذَا رَأَوْهُمْ قَالُوٓاْ إِنَّ هَٰٓؤُلَآءِ لَضَآلُّونَ ﴿٣٢﴾
Og når de så dem, sa de: «Disse er helt på villspor!»
وَمَآ أُرْسِلُواْ عَلَيْهِمْ حَٰفِظِينَ ﴿٣٣﴾
Men de var ikke sendt som voktere over dem!
فَٱلْيَوْمَ ٱلَّذِينَ ءَامَنُواْ مِنَ ٱلْكُفَّارِ يَضْحَكُونَ ﴿٣٤﴾
Så på denne dag ler de troende av de vantro,
عَلَى ٱلْأَرَآئِكِ يَنظُرُونَ ﴿٣٥﴾
der de ligger på hvileleier og lar blikket streife.
هَلْ ثُوِّبَ ٱلْكُفَّارُ مَا كَانُواْ يَفْعَلُونَ ﴿٣٦﴾
Er ikke de vantro blitt belønnet for det de bedrev?